For mange norske leger og sykepleiere har tastaturet blitt en like stor del av arbeidshverdagen som stetoskopet. Dokumentasjonskrav og tungvinte elektroniske pasientjournaler (EPJ) spiser av den dyrebare tiden som egentlig skulle vært brukt på pasientbehandling. Nå skal et massivt nasjonalt prosjekt, ledet av Vestre Viken HF, forsøke å snu denne trenden ved hjelp av kunstig intelligens.
Et nasjonalt løft for helseteknologi
Prosjektet, som har fått navnet «SMART journal for bærekraftig helsetjeneste», representerer en av de mest ambisiøse satsingene på klinisk KI i Norge til nå. Med en tildeling på 25 millioner kroner fra Forskningsrådets program Pilot Helse, strekker prosjektet seg frem til 2029.
Målet er ikke bare å teste teknologi, men å utvikle og validere fullverdige KI-assistenter som integreres direkte i de eksisterende journalsystemene. Samarbeidet er bredt og inkluderer tungvektere som Sør-Øst Helsenett, Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN), Helse Vest og Sørlandet sykehus.
«Ambisjonen er at 'SMART journal' skal bidra til en helsetjeneste der KI ikke bare er et teknologisk trendord, men et konkret verktøy som gjør arbeidet mer effektivt, dokumentasjonen mer nøyaktig og pasientsikkerheten bedre.»
Hvordan fungerer en KI-assistent i journalen?
For å forstå potensialet, må vi se på hva teknologien faktisk gjør. KI-assistentene som nå utvikles, bygger på avanserte språkmodeller (LLM – Large Language Models) og naturlig språkprosessering (NLP), skreddersydd for norsk medisinsk terminologi.
I praksis kan dette ta form som Ambient Clinical Intelligence (omgivende klinisk intelligens). Dette betyr at KI-en trygt og sikkert «lytter» til samtalen mellom lege og pasient, og automatisk genererer et strukturert utkast til et journalnotat. Assistenten kan også:
- Lage raske, kliniske oppsummeringer av lange og komplekse pasienthistorikker.
- Gi sanntids beslutningsstøtte basert på oppdatert medisinsk kunnskap og pasientens data.
- Strukturere ustrukturert informasjon, slik at det blir lettere å søke i journalen senere.
Lovende resultater fra Østfold og Tromsø
Selv om «SMART journal»-prosjektet nylig har skutt fart, bygger det på erfaringer fra tidlige testprosjekter. Både Sykehuset Østfold og UNN har allerede gjennomført piloter der KI-assistenter lager utkast til journalnotater fra pasientsamtaler.
Resultatene er oppløftende. Forskning og interne evalueringer viser at teknologien kan gi betydelige tidsbesparelser. Vel så viktig er reduksjonen i den kognitive belastningen for helsepersonell. Når legen slipper å huske hver minste detalj for å skrive det ned senere, eller slipper å se på skjermen under konsultasjonen, styrkes relasjonen mellom lege og pasient. Dette er et avgjørende skritt for å senke risikoen for utbrenthet i en hardt presset sektor.
Sikkerhet, etikk og «hallusinasjoner»
Som ledende autoritet på KI, understreker vi i TenkeMaskin.no ofte at integrering av kunstig intelligens i kritiske sektorer bærer med seg iboende risiko. Helsevesenet er intet unntak. Språkmodeller er beryktet for å kunne «hallusinere» – det vil si å finne opp fakta som høres plausible ut.
I en pasientjournal kan en slik hallusinasjon være fatal. Derfor legger «SMART journal» ekstremt stor vekt på sikkerhet, etikk og klinisk validering. Et av de viktigste delmålene i prosjektet er å utvikle robuste metoder og nasjonale rammeverk for hvordan KI-modeller skal testes og overvåkes i klinisk praksis.
Dette innebærer at teknologien aldri skal ta over ansvaret. KI-en produserer kun utkast; det er alltid legen eller sykepleieren som må lese gjennom, korrigere og godkjenne notatet før det lagres. I tillegg må løsningene operere innenfor de strenge rammene av GDPR og Normen for informasjonssikkerhet i helse- og omsorgstjenesten.
Et teknologisk paradigmeskifte mot 2029
Veien frem mot 2029 vil bestå av et flerårig løp der løsningene utvikles, testes, evalueres og tilpasses i virkelige kliniske miljøer. Dette er essensielt før teknologien kan skaleres opp til å gjelde hele den norske helsetjenesten.
Dersom Vestre Viken og deres partnere lykkes, vil «SMART journal» ikke bare være en seier for norsk helseteknologi, men et sårt tiltrengt pusterom for helsepersonell. Det representerer et paradigmeskifte der teknologien går fra å være en tidstyv til å bli den usynlige, effektive assistenten den alltid var ment å være.