I en tid hvor kunstig intelligens (KI) og algoritmer styrer store deler av vår digitale hverdag, har fenomenet «sharenting» – foreldres deling av innhold om egne barn på sosiale medier – fått en ny og mer kompleks dimensjon. Et pågående forskningsprosjekt ved OsloMet, ledet av Institutt for arkiv-, bibliotek- og informasjonsfag, dykker nå ned i dette spenningsfeltet mellom foreldres ytringsfrihet og barnets rett til privatliv.
For TenkeMaskin.no er dette prosjektet spesielt interessant. Det handler ikke lenger bare om sosiale normer, men om hvordan data om barn høstes, analyseres og potensielt utnyttes av kommersielle aktører og AI-systemer lenge før barnet selv kan samtykke.
Prosjektet: Sharenting til barnets beste?
Forskningsprosjektet ved OsloMet, med tittelen «Sharenting til barnets beste: En studie av hverdagslivets delingspraksiser og kommersielle aktørers ansvar», tar sikte på å kartlegge hvordan norske foreldre navigerer i det digitale landskapet. Prosjektet ser spesifikt på hvordan kommersielle plattformer legger til rette for, og tjener penger på, deling av barnebilder.
Kjernen i problemstillingen er konflikten mellom to fundamentale rettigheter:
- Foreldrenes rett til ytringsfrihet og familieliv.
- Barnets rett til privatliv og beskyttelse (jamfør FNs barnekonvensjon og Grunnloven § 104).
Forskerne, inkludert stipendiat Clara Julia Reich, undersøker blant annet hvordan influensere eksponerer barn for kommersiell vinning, og hvordan «vanlige» foreldre ubevisst bidrar til å bygge opp digitale profiler av sine barn fra fødselen av.
AI-perspektivet: Når bildet blir treningsdata
Fra et teknologisk perspektiv er sharenting mer enn bare visuell eksponering. Hvert bilde, hver video og hver statusoppdatering er datapunkter. For oss i TenkeMaskin.no er det viktig å belyse risikoene som følger med utviklingen av generativ AI og maskinlæring:
1. Biometrisk data og ansiktsgjenkjenning
Bilder av barn som deles åpent, kan høstes av skrapere (web scrapers) for å trene opp ansiktsgjenkjenningsalgoritmer. Selskaper som Clearview AI har tidligere møtt massiv kritikk for å ha skrapet milliarder av bilder fra sosiale medier uten samtykke. Når foreldre deler høyoppløselige bilder av barnas ansikter, legger de potensielt igjen biometriske spor som kan følges gjennom hele barnets liv.
2. Deepfakes og identitetstyveri
Med fremveksten av kraftige AI-verktøy for bilde- og stemmegenerering, øker risikoen for misbruk. Bilder av uskyldige barn kan manipuleres, og stemmeklipp fra videoer kan klones. Selv om dette representerer et «worst case»-scenario, er teknologien allerede tilgjengelig, noe som gjør at sikkerhetsmarginene rundt deling av barnebilder bør revurderes.
3. Algoritmisk profilering
Plattformene som bildene deles på (som Meta, TikTok og Google) bruker avanserte algoritmer for å analysere innholdet. Dette skaper digitale profiler av barna basert på deres omgivelser, klær, leker og adferd – lenge før de selv oppretter en konto. Denne profileringen kan brukes til målrettet markedsføring i fremtiden, noe som utfordrer prinsippet om at barn skal være skjermet for kommersielt press.
Norsk lovverk og «Barnets beste»
I Norge står personvernet sterkt, forankret i både Grunnloven og Personopplysningsloven (GDPR). Datatilsynet har lenge vært tydelige på at foreldre må tenke seg om. OsloMet-prosjektet er viktig fordi det vil gi empirisk kunnskap om hvordan lovverket fungerer i praksis i møte med moderne teknologi.
«Barn har rett til respekt for sitt privatliv. Foreldre tar valg på vegne av barna frem til de er gamle nok til å bestemme selv, men disse valgene må tas med barnets beste som rettesnor.»
Utfordringen oppstår når teknologien beveger seg raskere enn lovgivningen og den sosiale bevisstheten. Begrepet «barnets beste» er dynamisk. Er det til barnets beste å ha en dokumentert oppvekst som kan gi sosial kapital, eller veier retten til å kunne starte med «blanke ark» tyngre?
Hva bør vi gjøre?
Basert på dagens teknologiske landskap og innsikten fra forskningsmiljøene, tegner det seg noen klare anbefalinger for foreldre i AI-alderen:
- Begrens tilgangen: Del bilder i lukkede grupper eller via krypterte meldingstjenester fremfor åpne profiler.
- Unngå nakenhet og sårbare situasjoner: Dette reduserer risikoen for at bildene havner på avveie eller misbrukes i treningsdatasett for skadelig innhold.
- Spør barna: Etabler en kultur for samtykke tidlig. Selv små barn kan ha en mening om hva som skal vises frem.
- Vær bevisst på metadata: Mange plattformer fjerner metadata (som GPS-posisjon) ved opplasting, men ikke alle. Vær sikker på at du ikke avslører sensitiv lokasjonsdata.
OsloMets forskning på sharenting er et kritisk bidrag til samfunnsdebatten. Det minner oss om at i en verden drevet av data, er barna våre ikke bare våre barn – de er også registrerte subjekter i et globalt informasjonssystem.