Kunstig intelligens har en umettelig appetitt på energi. Etter hvert som store språkmodeller (LLM) vokser i kompleksitet, og etterspørselen etter inferens (kjøring av modeller) skyter i været, står verdens strømnett overfor enestående utfordringer. I dette landskapet har Elon Musk nylig kommet med uttalelser som kan signalisere starten på en ny æra: Rombasert databehandling.
Hos TenkeMaskin.no har vi analysert hva dette skiftet innebærer, hvilke tekniske barrierer som må forseres, og ikke minst – hva det kan bety for datasenternasjonen Norge.
Visjonen om AI i bane
Ifølge rapporter, inkludert dekning fra FutuNN, har Musk og SpaceX antydet muligheten for å utnytte Starlink-nettverket eller dedikerte satellitter for tunge beregningsoppgaver. Konseptet er ikke nytt, men med SpaceX sin massive løftekapasitet gjennom Starship, går ideen fra science fiction til en potensiell industriell realitet.
"Vi ser ikke lenger bare på satellitter som releer for data, men som noder for prosessering. Hvorfor sende data ned til jorden for behandling, når vi kan behandle det i vakuum?"
Hvorfor flytte datasentre ut i rommet?
Det er primært to drivkrefter bak denne utviklingen:
- Energitilgang: På jorden er datasentre begrenset av lokal netkapasitet og døgnvariasjoner i fornybar energi. I bane har man tilgang til solenergi 24/7 (gitt riktig bane), uten atmosfæriske forstyrrelser. Solcellepaneler i rommet er betydelig mer effektive enn på jorden.
- Sikkerhet og suverenitet: Datasentre i internasjonal bane er mindre utsatt for geopolitisk ustabilitet på bakken, selv om de introduserer nye juridiske problemstillinger rundt romrett.
Tekniske utfordringer: Varme og stråling
Selv om energitilgangen er nærmest ubegrenset, er det betydelige fysiske lover som stikker kjepper i hjulene for rombaserte serverparker.
Den største utfordringen er varmespredning. På jorden bruker vi luft eller vann for å kjøle ned servere. I verdensrommet finnes det ingen luft til å lede bort varmen (konveksjon). Man er avhengig av stråling (radiering) for å bli kvitt overskuddsvarme, noe som krever enorme radiatorflater. For høyytelses AI-chips (som Nvidias nyeste Blackwell-arkitektur), som genererer ekstrem varme, er dette en ingeniørkunst som må løses før vi ser store "serverfarms" i bane.
I tillegg kommer problemet med kosmisk stråling. Elektronikk i rommet må være "strålingsherdet" (rad-hardened), noe som ofte betyr at man må bruke eldre, mer robust chip-teknologi fremfor de nyeste og raskeste prosessorene.
Norsk perspektiv: Trussel eller mulighet?
Norge har posisjonert seg som en ledende nasjon for grønne datasentre, takket være vår tilgang på vannkraft og et kaldt klima som reduserer kjølebehovet. Vil rombasert AI true denne industrien?
Sannsynligvis ikke på kort sikt. Latens (forsinkelse) vil alltid være en faktor. Selv med Starlinks lave bane (LEO), vil lysets hastighet og signalbehandling gjøre at sanntidsapplikasjoner ofte vil foretrekke lokale datasentre ("Edge computing" på jorden).
Imidlertid kan Norge spille en nøkkelrolle i infrastrukturen rundt rombasert AI. Kongsberg Satellite Services (KSAT) er allerede verdensledende på nedlasting av satellittdata. Hvis mer prosessering skjer i rommet, vil behovet for sikker og rask nedlasting av de ferdige analysene øke. Her ligger Norges strategiske fordel, med stasjoner fra Svalbard i nord til Antarktis i sør.
Konklusjon: En hybrid fremtid
Musks utspill markerer startskuddet for en seriøs diskusjon om hvor vi skal gjøre av all varmen og energiforbruket AI krever. Det er lite sannsynlig at vi flytter hele internett til verdensrommet. Mer trolig går vi mot en hybrid modell:
- Tung trening av modeller: Kan potensielt flyttes til store soldrevne stasjoner i bane i fremtiden, hvor energien er "gratis" og latency betyr mindre.
- Inferens og sanntidstjenester: Vil forbli på jorden, i datasentre som de vi ser i Norge, nær brukerne.
TenkeMaskin.no vil følge denne utviklingen tett. Romkappløpet handler ikke lenger bare om å sette føtter på Mars, men om hvem som kontrollerer fremtidens digitale infrastruktur.