Nvidia-sjefen: Kjernekraft er avgjørende for å drifte fremtidens AI-fabrikker

ANALYSE: Kunstig intelligens har en umettelig appetitt på strøm. Nå kaster verdens mektigste teknologiledere blikket mot en gammel, men kontroversiell energikilde for å holde hjulene i gang: Kjernekraft. Nvidia-sjef Jensen Huang leder an i koret som mener små, modulære reaktorer (SMR) er fremtiden for datasentre.

Energikrisen i AI-sektoren

Det har lenge vært en kjent sak i teknologimiljøene at skaleringen av store språkmodeller (LLMs) og generativ AI krever enorme mengder regnekraft. Hver ny generasjon av Nvidias grafikkprosessorer (GPU-er) leverer eksponentielt høyere ytelse, men krever også betydelig infrastruktur for kjøling og strømforsyning.

I et nylig intervju med Bloomberg understreket Nvidia-sjef Jensen Huang at kjernefysisk energi er en «fantastisk vei videre» for å møte det økende energibehovet. Bakgrunnen er enkel: Fornybare kilder som vind og sol er avgjørende for det grønne skiftet, men datasentre krever stabil baselast – strøm som er tilgjengelig 24 timer i døgnet, uavhengig av værforhold.

«Kjernekraft er en fantastisk vei videre som en energikilde, en bærekraftig energikilde. Det vil ikke være den eneste. Vi kommer til å trenge energi fra alle kilder.» – Jensen Huang (basert på uttalelser til Bloomberg).

Hva er Små Modulære Reaktorer (SMR)?

Når Huang og andre teknologiledere snakker om kjernekraft i forbindelse med datasentre, sikter de ofte til konseptet Små Modulære Reaktorer (SMR). I motsetning til de gigantiske atomkraftverkene vi kjenner fra fortiden, er SMR-er designet for å være:

Fleksible: De kan plasseres nærmere der strømmen trengs (f.eks. ved siden av et gigantisk datasenter).
Serieproduserte: Komponentene kan bygges i fabrikker og fraktes til stedet, noe som potensielt reduserer byggetid og kostnader.
Sikrere: Moderne design inkluderer ofte passive sikkerhetssystemer som ikke krever menneskelig inngripen eller ekstern strøm for å kjøle ned reaktorene ved uhell.

Teknologigigantenes kappløp mot atomet

Nvidia er ikke alene om denne analysen. Vi ser nå en tydelig trend hvor de største aktørene i Silicon Valley (ofte omtalt som «Hyperscalers») aktivt investerer i eller inngår avtaler om kjernekraft:

Microsoft og Three Mile Island: I en historisk avtale har Microsoft inngått et samarbeid med Constellation Energy for å gjenåpne en reaktor ved Three Mile Island. Målet er å sikre karbonfri strøm til Microsofts datasentre i flere tiår fremover.

Oracle og SMR-visjonen: Oracles grunnlegger Larry Ellison avslørte nylig at selskapet designer et datasenter som skal drives av tre små modulære reaktorer. Dette understreker at bransjen beveger seg fra teoretiske diskusjoner til konkrete planleggingsfaser.

Amazon (AWS): Amazon Web Services kjøpte tidligere i år et datasenter-campus lokalisert direkte ved siden av Susquehanna atomkraftverk i Pennsylvania, nettopp for å sikre direkte tilgang til stabil kjernekraft.

Utfordringer: Tid og regulering

Selv om visjonen er klar, er veien dit brolagt med utfordringer. Jensen Huang understreker selv at dette ikke er en «quick fix». Bygging av kjernekraftverk, selv SMR-er, er underlagt strenge regulatoriske krav, sikkerhetsvurderinger og høye oppstartskostnader.

Kritikere peker på at SMR-teknologien fortsatt er i en tidlig fase kommersielt. Det finnes ingen masseproduserte SMR-er i drift i Vesten per i dag, og de første prosjektene har opplevd kostnadsoverskridelser. For AI-bransjen, som beveger seg i lysets hastighet, kan ventetiden på 10-15 år for ny kjernekraft være en betydelig flaskehals.

Hva betyr dette for Norge?

For Norge, som tradisjonelt har markedsført seg som en ideell destinasjon for grønne datasentre basert på vannkraft, representerer denne utviklingen både en utfordring og en mulighet.

Norge har allerede et presset strømnett i flere regioner. Dersom internasjonale giganter som Google og Microsoft velger å bygge sine egne SMR-drevne datasentre i USA eller andre land med mer liberal atompolitikk, kan Norge miste konkurransekraft som vertsnasjon for den tyngste AI-infrastrukturen.

Samtidig har debatten om kjernekraft i Norge blusset opp, ledet an av aktører som Norsk Kjernekraft AS. Nvidias klare tale kan fungere som bensin på bålet for de som mener at Norge må diversifisere sin energimiks for å kunne delta i den fjerde industrielle revolusjon uten å tappe vannmagasinene flate.

Konklusjon

Jensen Huangs uttalelser markerer et skifte i hvordan teknologibransjen ser på sitt eget samfunnsansvar og infrastruktur. De erkjenner at de ikke lenger bare kan koble seg på det eksisterende nettet; de må være med på å bygge ut ny kapasitet. Kjernekraft, med sin høye energitetthet og utslippsfrie profil, fremstår som den mest logiske partneren for en AI-industri som nekter å la seg bremse av wattmangel.