Det er lett å avfeie Elon Musks uttalelser som provokasjoner eller markedsføringsstunt. Da han nylig, under en oppdatering om Starship-programmet ved Starbase i Texas, uttalte at menneskeheten bruker mer penger på kosmetikk enn det vil koste å etablere en koloni på Mars, trakk mange på skuldrene. Men bak den tabloide sammenligningen ligger et fundamentalt spørsmål om økonomi, teknologi og menneskehetens fremtid: Hvordan allokerer vi våre ressurser?
For TenkeMaskin.no er dette mer enn en debatt om romfart; det er en debatt om verdien av teknologisk utvikling kontra kortsiktig forbruk. I en tid hvor kunstig intelligens (KI) krever enorme investeringer i infrastruktur og energi, er Musks retoriske poeng høyst relevant også for KI-sektoren.
Regnestykket bak retorikken
Musks påstand tar utgangspunkt i at kostnaden for å sende nyttelast til bane rundt jorden – og videre til Mars – faller drastisk med Starship-teknologien. Han anslår at det vil koste noen få milliarder dollar årlig over en lengre periode å bygge en selvforsynt by på den røde planeten.
Til sammenligning omsetter den globale kosmetikkindustrien for enorme summer. Ifølge data fra Statista var det globale markedet for kosmetikk verdsatt til over 600 milliarder dollar i 2023. Selv om man kun ser på det amerikanske markedet, snakker vi om titalls milliarder dollar årlig. Musks poeng er ikke at folk skal slutte å kjøpe leppestift, men å illustrere at romfart – ofte kritisert for å være for dyrt – faktisk utgjør en forsvinnende liten del av den globale økonomien sammenlignet med hverdagslig forbruk.
Teknologiens ringvirkninger vs. umiddelbar nytelse
Kjernen i debatten handler om alternativkostnad. Kritikere av store teknologiprosjekter, enten det er romfart eller utvikling av avansert KI, argumenterer ofte for at pengene burde brukes på å løse problemer «her og nå» (fattigdom, helse, sult).
Dette er et valid poeng, men det overser ofte teknologiprosjektenes historiske avkastning. Apollo-programmet på 60-tallet kostet enorme summer, men ga oss integrerte kretser, moderne telekommunikasjon og styringssystemer som hele den moderne økonomien hviler på. Dette kalles «spillover-effekter».
- Forbruksvarer (Leppestift): Gir umiddelbar nytte og personlig verdi, men skaper sjelden teknologiske gjennombrudd som endrer samfunnsstrukturen.
- Grensesprengende teknologi (Mars/KI): Har høy risiko og kostnad, men potensialet for å løse eksistensielle problemer (energi, ressurser, overlevelse) er uendelig mye større.
Parallellen til kunstig intelligens
Vi ser nøyaktig samme debatt utspille seg innen kunstig intelligens i dag. Trening av store språkmodeller (LLMs) koster hundrevis av millioner av dollar i maskinvare og strøm. Skeptikere spør: «Er det verdt å bruke så mye energi på en chatbot?»
Hvis vi bruker Musks logikk, blir svaret tydeligere. Investeringene i KI handler ikke bare om å generere tekst, men om å knekke koden for proteinfolding (som AlphaFold har gjort), optimalisere energinettverk og akselerere vitenskapelig forskning. Kostnaden for å utvikle KI er høy, men sammenlignet med globale utgifter på for eksempel gambling eller luksusvarer, er det en investering i menneskehetens kognitive kapasitet.
Et norsk perspektiv: Oljepenger og fremtiden
I Norge sitter vi i en unik posisjon med Statens pensjonsfond utland (Oljefondet). Vi har kapitalen til å velge. Norsk debatt handler ofte om hvorvidt vi skal bruke penger på velferd i dag, eller investere for fremtidige generasjoner.
Når norske teknologimiljøer ber om midler til forskning på KI eller romteknologi, møtes de ofte med krav om umiddelbar lønnsomhet. Musks «leppestift-analogi» er en påminnelse om at vi som samfunn allerede bruker enorme summer på ting som ikke gir avkastning i form av kunnskap. Å allokere en brøkdel av samfunnets overskudd til visjonære prosjekter – enten det er en Mars-base eller en norsk språkmodell – er ikke en økonomisk umulighet, men et spørsmål om vilje.
Konklusjon: Det er ikke enten-eller
Elon Musk setter ting på spissen, men analysen holder vann. Det er ikke nødvendig å forby leppestift for å ha råd til Mars. Verdensøkonomien er stor nok til begge deler. Utfordringen ligger i at vi ofte overvurderer kostnaden av innovasjon fordi den er synlig og sentralisert (f.eks. en rakettoppskyting), mens vi undervurderer kostnaden av forbruk fordi den er fordelt på milliarder av små transaksjoner.
For oss i TenkeMaskin.no er konklusjonen klar: Vi må tørre å investere i det som virker «dyrt» og futuristisk i dag, for det er disse investeringene som sikrer velferden – og kanskje til og med leppestiften – i morgen.