Da OpenAI lanserte ChatGPT høsten 2022, ble Google tatt på senga. Det som lenge hadde vært den ubestridte lederen innen AI-forskning, virket plutselig tungrodd og akterutseilt. Men i teknologiverdenen er halvannet år en evighet. Nå peker pilene i en ny retning, og flere tunge eksperter – inkludert «gudfaren av AI» – mener at Google er i ferd med å gjenvinne tronen.
I denne analysen ser TenkeMaskin.no nærmere på de strukturelle, tekniske og økonomiske faktorene som taler for at Google vil gå seirende ut av KI-krigen, og hvorfor OpenAIs avhengighet av Nvidia kan bli deres akilleshæl.
Geoffrey Hintons dom: Pendelen svinger
Geoffrey Hinton, ofte omtalt som en av «gudfedrene» til dyp læring og mottaker av Turing-prisen, har nylig kommet med oppsiktsvekkende uttalelser om maktbalansen i feltet. Etter å ha forlatt Google for å kunne snakke fritt om farene ved AI, har han beholdt et objektivt blikk på teknologiutviklingen.
I et nylig intervju uttalte Hinton at han tror Google nå er i ferd med å passere OpenAI. Hans hovedargument hviler på Googles multimodale tilnærming med Gemini-modellene.
«Min gjetning er at Google er i ferd med å overta OpenAI,» sa Hinton, og pekte på at Google har hatt disse modellene lenge, men nølte med å lansere dem før de var trygge nok.
Hintons perspektiv veier tungt. Han forstår arkitekturen bak systemene bedre enn de fleste, og hans observasjon om at Google nå tør å satse fullt ut, markerer et skifte fra selskapets tidligere forsiktighetsstrategi.
Maskinvare-fordelen: TPU vs. Nvidia-avhengigheten
En av de mest underkommuniserte faktorene i denne konkurransen er maskinvare. Mens hele verden – inkludert OpenAI, Microsoft og Meta – står i kø for å kjøpe dyre GPU-er (grafikkprosessorer) fra Nvidia, sitter Google på en unik fordel: Tensor Processing Units (TPU).
Google har utviklet sine egne AI-brikker i over et tiår. Dette gir dem en vertikal integrasjon som konkurrentene mangler:
- Kostnadskontroll: Google trenger ikke betale Nvidias enorme marginer.
- Optimalisering: Programvaren (Gemini) og maskinvaren (TPU) er designet for hverandre fra bunnen av.
- Skalerbarhet: Google har allerede datasentre fulle av disse brikkene, klare til å skalere opp uten å vente på leveranser fra en tredjepart.
Den merkelige Nvidia-OpenAI-syklusen
Til sammenligning befinner OpenAI seg i en kompleks økonomisk konstruksjon. Selskapet må hente inn enorme summer investorkapital for å drifte og trene sine modeller. En betydelig del av disse pengene går direkte til innkjøp av maskinvare fra Nvidia.
Samtidig ser vi at Nvidia investerer tungt tilbake i OpenAI. Dette skaper en sirkulær økonomi som kan virke kunstig oppblåst:
- Nvidia investerer i OpenAI (øker OpenAIs verdivurdering).
- OpenAI bruker kapitalen til å kjøpe brikker fra Nvidia (øker Nvidias omsetning).
- Nvidias aksjekurs stiger, noe som gir dem mer kapital til å investere.
Selv om dette fungerer på kort sikt, skaper det en sårbarhet for OpenAI. De er låst til én leverandør som i praksis har monopolprising. Google, derimot, eier hele produksjonslinjen fra brikke til sluttbrukerapplikasjon. I et langvarig teknologikappløp vinner ofte den som har kontroll på infrastrukturen.
Data-dominansen: YouTube og søk
Fremtidens AI-modeller er multimodale – de må forstå tekst, bilder, lyd og video sømløst. Her har Google en ressurs ingen andre kan matche: Data.
Gjennom YouTube sitter Google på verdens største bibliotek av video og lyd. Gjennom Google Books og Google Search har de indeksert verdens kunnskap i tiår. Mens OpenAI og andre aktører må inngå lisensavtaler med mediehus (som Axel Springer og News Corp) eller risikere søksmål for skraping av data, eier Google plattformene hvor dataene genereres.
Dette gir Google en enorm fordel i treningen av neste generasjons modeller, spesielt når det gjelder videoforståelse og sanntidsinformasjon.
Hva betyr dette for norske bedrifter?
For norske teknologiledere og bedrifter som skal velge AI-strategi, er dette et viktig signal. Mange har kastet seg over Microsoft Azure og OpenAI-løsninger det siste året. Men dersom Google nå tar ledelsen på både ytelse og pris (grunnet egne brikker), kan landskapet endre seg raskt.
Googles integrasjon av Gemini i Workspace (Docs, Gmail, Drive) er allerede en sterk konkurrent til Microsoft Copilot. For bedrifter som allerede bruker Google-økosystemet, vil terskelen for å ta i bruk verdens ledende AI-modeller bli minimal.
Konklusjon: Giganten har våknet
Det er for tidlig å erklære en endelig vinner, og OpenAI har fortsatt et sterkt merkenavn og en stor brukermasse. Men kombinasjonen av Geoffrey Hintons faglige vurdering, Googles kontroll over egen maskinvare (TPU), og den enorme tilgangen på treningsdata, peker mot at Google er i ferd med å tette gapet – og sannsynligvis dra ifra.
Mens OpenAI må navigere i et komplekst avhengighetsforhold til Nvidia og Microsoft, kan Google kontrollere sin egen skjebne. I det lange løp er det ofte oppskriften på seier.