Det er lett å se for seg moderne romfart som en feilfri symfoni av hypermoderne teknologi, kunstig intelligens og banebrytende ingeniørkunst. Vi forventer avanserte telemetrisystemer og feilfrie navigasjonscomputere. Men noen ganger er realiteten i verdensrommet langt mer gjenkjennelig for oss som sitter på et helt vanlig norsk kontor.
Under de pågående og svært grundige forberedelsene til NASAs kommende Artemis II-måneferd, støtte mannskapet på en teknisk utfordring av det svært jordnære slaget. Astronautene måtte kalle opp kontrollsenteret i Houston med en velkjent frustrasjon: E-postprogrammet hadde hengt seg opp.
Når kontrollsenteret blir IT-support
Ifølge en fersk rapport fra teknologinettstedet Tom's Hardware, utspilte det seg en smått komisk scene under en integrert simulering ved Johnson Space Center. En av astronautene, fullt opptatt med å simulere reisen rundt månen, måtte bryte inn på sambandet med følgende rapport:
«Uh, Houston... Vi ser på skjermene våre her, og vi har to instanser av Outlook kjørende. Og ingen av dem fungerer.»
Hendelsen, som heldigvis skjedde under en simulering på jorden og ikke i bane rundt månen, fremkaller utvilsomt et smil. Det er en påminnelse om at uansett hvor langt menneskeheten strekker seg ut i kosmos, er vi tilsynelatende dømt til å ta med oss våre trivielle IT-problemer. Løsningen fra Houston var like klassisk som problemet: De måtte logge seg på eksternt, stenge ned prosessene via Oppgavebehandling (Task Manager), og starte programmet på nytt.
Hvorfor brukes vanlig kontorprogramvare i rommet?
For mange kan det virke uforståelig at et romskip til mange milliarder dollar benytter seg av standard Microsoft-programvare. Svaret ligger i et konsept kalt COTS (Commercial Off-The-Shelf).
Tidligere utviklet romfartsorganisasjoner egne, skreddersydde operativsystemer og applikasjoner for alt. I dag er det langt mer kostnadseffektivt – og ofte sikrere – å bruke velprøvd kommersiell programvare der det er mulig. Astronautene trenger e-post, kalendere og dokumenthåndtering for å kommunisere med bakkemannskapet, familiene sine og for å lese oppdragsmanualer. Å bygge et eget «Space-Outlook» fra bunnen av ville vært en enorm investering med egne, ukjente sikkerhetshull.
- Fordeler med COTS: Kostnadseffektivt, kjent brukergrensesnitt for astronautene, og enkel integrasjon med bakkekontrollens systemer.
- Ulemper med COTS: Man arver de samme feilene, minnelekkasjene og opphengene som vanlige forbrukere opplever.
Kunstig intelligens som fremtidens «IT-vaktmester»
Her hos TenkeMaskin.no ser vi på denne hendelsen som et kroneksempel på hvorfor autonome systemer og kunstig intelligens blir helt avgjørende for fremtidens dypromsferder. Artemis-programmet skal ta oss tilbake til månen, men det langsiktige målet er Mars.
Når et romskip er halvveis til Mars, kan kommunikasjonsforsinkelsen være på opptil 20-24 minutter hver vei. Hvis Outlook – eller enda viktigere systemer – fryser da, kan ikke astronautene vente i tre kvarter på at noen i Houston skal be dem om å «prøve å slå maskinen av og på igjen».
Forskere jobber nå med å integrere KI-drevne diagnoseverktøy direkte i romfartøyenes infrastruktur. Disse systemene overvåker programvarens helse lokalt, og kan forutse minnelekkasjer eller prosessorkræsj før de skjer. Ved å bruke maskinlæring trent på tusenvis av timer med simuleringsdata, vil fremtidens romfartøy kunne fungere som sin egen IT-support, isolert fra jorden.
Det norske perspektivet: Robusthet i ekstreme miljøer
Norge har en stolt tradisjon for å levere teknologi til ekstreme miljøer, enten det er på dypt vann i Nordsjøen eller i verdensrommet. Norske aktører som Kongsberg Gruppen og Nammo, samt vår deltakelse gjennom Norsk Romsenter i ESA (European Space Agency), har lenge fokusert på nettopp pålitelighet.
Erfaringene fra norsk maritim sektor viser at når systemer skal operere uavbrutt over lang tid, kreves det en arkitektur som kan isolere feil. Selv om en e-postklient krasjer, må ikke dette kunne påvirke navigasjons- eller livsoppholdelsessystemene. Dette er prinsipper som nå i økende grad kombineres med kunstig intelligens for å skape selvhelbredende nettverkverk, noe norske teknologimiljøer er langt fremme på.
En trøst i hverdagen
Artemis II-simuleringen minner oss på at teknologi er skapt av mennesker, og derfor er den uperfekt. Neste gang du sitter på hjemmekontoret eller i et åpent landskap og kjenner blodtrykket stige fordi skjermen fryser midt i en viktig e-post, kan du trekke pusten dypt og tenke på astronautene.
Selv de som er håndplukket til å representere menneskeheten på vår reise tilbake til månen, må pent finne seg i å åpne Oppgavebehandling og tvinge frem en avslutning av programmet. Verdensrommet er uendelig stort, men IT-problemene våre forblir de samme.