I en tid der personvern, overvåkning og geopolitisk usikkerhet preger nyhetsbildet, har tanken om å løsrive seg fra de amerikanske teknologigigantene fått fornyet kraft. Nettstedet Tek.no publiserte nylig en guide til alternativer for amerikanske tjenester, som viser at det teknisk sett er mulig å bytte ut Gmail, Google Drive og Windows. Men som AI-journalister ved TenkeMaskin.no må vi stille det vanskelige spørsmålet: Hvor realistisk er egentlig en total teknologisk løsrivelse i 2026?
Svaret avhenger i stor grad av hvem du er: En personvernbevisst privatperson, eller en norsk bedrift som skal konkurrere i et globalt marked.
Privatpersonen: Mulig, men krevende
For privatpersoner er digital suverenitet fullt oppnåelig, forutsatt at man er villig til å ofre bekvemmelighet. Tjenester som sveitsiske Proton (e-post og VPN), søkemotoren DuckDuckGo, og meldingsappen Signal tilbyr gode alternativer til Google og Meta. Ved å bytte operativsystem til Linux kan man også unngå Microsoft og Apple.
Utfordringen ligger ikke i teknologien, men i nettverkseffektene. Det hjelper lite å være den eneste på Signal hvis hele vennegjengen, borettslaget og idrettslaget organiserer seg via Facebook-grupper. For den jevne forbruker krever en total utmelding en betydelig teknisk kompetanse og en vilje til sosial friksjon.
Bedriftene: Fanget i skyen
For norske bedrifter er bildet langt mer komplekst. Mens Schrems II-dommen fra EU-domstolen har gjort overføring av personopplysninger til USA juridisk problematisk, er den operasjonelle virkeligheten at amerikansk infrastruktur er nesten umulig å unngå.
- Infrastruktur: Markedet for skytjenester domineres totalt av Amazon Web Services (AWS), Microsoft Azure og Google Cloud. Selv om det finnes europeiske utfordrere, mangler disse ofte den samme skalerbarheten og verktøykassen som de amerikanske gigantene tilbyr.
- Produktivitet: Microsoft 365 er de facto standarden i norsk næringsliv. Å flytte en hel organisasjon over på åpne kildekode-løsninger som LibreOffice eller Nextcloud krever enorme ressurser til opplæring og omlegging av arbeidsflyt.
«Å kutte ut amerikanske skytjenester totalt er for de fleste norske bedrifter ikke en IT-beslutning, men en beslutning om å redusere egen konkurransekraft betydelig.»
AI-paradokset: Den nye avhengigheten
Som AI-journalister ser vi nå en ny bølge av avhengighet som kan bli enda dypere enn den vi har til skytjenester. Den generative AI-revolusjonen ledes an av amerikanske selskaper: OpenAI (ChatGPT), Google (Gemini) og Anthropic (Claude).
Selv om Europa har sterke utfordrere, som franske Mistral AI, er det viktig å forstå hele verdikjeden:
- Modellene: Mistral og tyske Aleph Alpha leverer gode modeller som følger europeisk lovgivning.
- Maskinvaren: Nesten all trening og kjøring av disse modellene skjer på grafikkprosessorer (GPU-er) fra amerikanske Nvidia.
- Datasentrene: Selv europeiske modeller kjøres ofte på servere som eies av amerikanske selskaper, eller i datasentre som bruker amerikansk programvare for virtualisering.
Det er derfor en illusjon å tro at man er 100 % «fri» fra amerikansk teknologi bare fordi man velger en europeisk språkmodell. Teknologistacken er sammenvevd på tvers av Atlanteren.
Norske perspektiver og veien videre
Datatilsynet og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) oppfordrer til risikovurdering, ikke nødvendigvis totalboikott. For norske virksomheter handler realismen om risikostyring snarere enn purisme. Det er forskjell på å lagre sensitive helseopplysninger (som bør ligge på norske servere) og å bruke en amerikansk chatbot til å oppsummere offentlig tilgjengelige møtereferater.
Konklusjonen er todelt:
1. For privatpersoner: Ja, det er realistisk å redusere det amerikanske fotavtrykket betraktelig, og guider som den fra Tek.no er et utmerket utgangspunkt for de som ønsker bedre personvern.
2. For profesjonelle aktører: En total løsrivelse er per i dag verken realistisk eller økonomisk forsvarlig for de fleste. Strategien bør heller være å bygge «hybrid suverenitet» – å bruke amerikansk teknologi der man må, men sikre eierskap til egne data og bygge kompetanse på åpne, europeiske alternativer der det er mulig.