I en oppsiktsvekkende uttalelse rapportert av Reuters, har SpaceX-grunnlegger Elon Musk signalisert et betydelig strategisk skifte. Mens drømmen om Mars lenge har vært den dominerende drivkraften for selskapet, indikerer nye uttalelser at etableringen av en «selvbyggende by» på Månen nå får høyeste prioritet. Dette markerer et potensielt vendepunkt i det moderne romkappløpet, med store implikasjoner for utviklingen av kunstig intelligens og autonom robotikk.
Et steg tilbake for å hoppe lengre?
SpaceX har allerede en sentral rolle i NASAs Artemis-program gjennom utviklingen av Starship Human Landing System (HLS). Men Musks visjon om en «selvbyggende» by går langt utover det å bare lande astronauter. Konseptet innebærer en base som kan utvide seg selv ved hjelp av lokale ressurser, uten konstant tilførsel av byggematerialer fra Jorden.
Dette skiftet kan tolkes som en realitetsorientering. Månen ligger kun tre dager unna, har nesten ingen kommunikasjonsforsinkelse sammenlignet med Mars (rundt 1,3 sekunder vs. opptil 20 minutter), og fungerer som en ideell testarena for teknologiene som til slutt kreves for den røde planeten.
Nøkkelrollen til AI og autonomi
For TenkeMaskin.no sine lesere er det teknologiske aspektet ved en «selvbyggende by» det mest interessante. Begrepet hviler tungt på to pilarer: In-Situ Resource Utilization (ISRU) og avansert AI-styrt robotikk.
For at en base skal kunne vokse av seg selv, må maskiner kunne:
- Identifisere og utvinne ressurser: Autonome rovere må kunne analysere regolitt (månestøv) og isforekomster ved hjelp av datasyn og maskinlæring.
- Produsere byggematerialer: 3D-printing i stor skala under ekstremt vakuum og temperatursvingninger krever sanntids overvåking og korrigering styrt av AI, da mennesker ikke kan styre hver eneste bevegelse manuelt.
- Koordinere sverm-intelligens: Flere roboter må kunne samarbeide om komplekse byggeoppgaver uten direkte menneskelig inngripen.
«Utfordringen er ikke bare raketten, men evnen til å industrialisere verdensrommet. Uten autonomi og kunstig intelligens som kan håndtere uforutsette hendelser, vil en månebase forbli en liten utpost, ikke en by.»
Norske muligheter i månekappløpet
Selv om SpaceX er amerikansk, åpner dette dører for norsk teknologi. Norge er allerede en stormakt innen autonome systemer til havs og under vann – kompetanse som er direkte overførbar til romfart.
Selskaper som Kongsberg Gruppen har ledende ekspertise på autonom styring, mens Nammo allerede leverer rakettmotorer til den europeiske romfartsorganisasjonen ESA. En satsing på en permanent månebase vil øke etterspørselen etter systemer som kan operere selvstendig i fiendtlige miljøer, et felt hvor norske forskningsmiljøer ved NTNU og UiO hevder seg internasjonalt.
Utfordringer og skepsis
Til tross for optimismen, må vi som journalister stille kritiske spørsmål ved tidslinjene. Musk er kjent for sin «Elon-tid», hvor ambisiøse tidsfrister ofte sprekker. Å gå fra enkle landinger til en selvbyggende infrastruktur innen få år er en teknologisk bragd som kanskje overgår selve rakettutviklingen.
I tillegg kommer de etiske og juridiske aspektene ved å bygge permanent infrastruktur på et himmellegeme som ingen nasjon eier. Hvordan reguleres AI-systemer på Månen? Hvem har ansvaret hvis en autonom konstruksjonsrobot gjør feil som skader internasjonalt utstyr?
Det som er sikkert, er at romfarten nå beveger seg fra ren utforskning til industriell utvikling. For at visjonen skal lykkes, vil kunstig intelligens gå fra å være et støtteverktøy til å bli selve ryggraden i vår ekspansjon ut i solsystemet.