Den eksponensielle veksten innen kunstig intelligens (KI) har en bakside som sjelden får like mye oppmerksomhet som selve teknologien: det enorme energiforbruket. Mens datasentre på jorden legger beslag på stadig større deler av strømnettet og vannressurser til kjøling, retter forskere og teknologiselskaper nå blikket oppover. Er løsningen å flytte infrastrukturen ut i verdensrommet?
Hos TenkeMaskin.no har vi analysert de tekniske og økonomiske forutsetningene for dette konseptet. Premisset er forlokkende enkelt: I verdensrommet skinner solen alltid, og temperaturen i skyggen er lav nok til å revolusjonere måten vi kjøler ned servere på.
Hvorfor verdensrommet? To avgjørende faktorer
Det er primært to fysiske lover som gjør datasentre i bane attraktive sammenlignet med landbaserte alternativer:
1. Ubegrenset og mer effektiv solenergi
På jorden er solenergi begrenset av vær, atmosfæriske forstyrrelser og nattemørke. I en geostasjonær bane eller en nøye kalkulert solsynkron bane, har man tilgang til sollys nesten 24 timer i døgnet. Uten en atmosfære som filtrerer lyset, er intensiteten på solstrålingen også betydelig høyere (ca. 1360 watt per kvadratmeter mot ca. 1000 på jordoverflaten ved optimale forhold).
"Ved å plassere store solcellepaneler i direkte sollys, og selve datasenteret i skyggen av disse panelene, oppnår man en dobbel gevinst: maksimal energiproduksjon og passiv nedkjøling."
2. Løsningen på kjøleproblemet
Kjøling står for opp mot 40 prosent av energiforbruket i et tradisjonelt datasenter. På jorden krever dette enorme vifter, pumper og ofte store mengder vann. I verdensrommet er omgivelsestemperaturen i skyggen ekstremt lav (nær det absolutte nullpunkt i dypet rom, men effektivt kaldt nok i jordbane).
Selv om vakuum gjør at varme ikke kan ledes bort via luft (konveksjon), kan varme effektivt stråles ut i rommet ved hjelp av radiatorer. Dette eliminerer behovet for aktiv kjøling og reduserer dermed energibehovet drastisk.
Det europeiske prosjektet: ASCEND
Dette er ikke lenger bare science fiction. EU-kommisjonen har finansiert mulighetsstudien ASCEND (Advanced Space Cloud for European Net zero emission and Data sovereignty). Prosjektet, som ledes av Thales Alenia Space, undersøker om datasentre i bane kan bidra til EUs mål om karbonnøytralitet innen 2050.
Målet med studien er å sammenligne miljøavtrykket til rombaserte datasentre med landbaserte. Dette inkluderer utslippene forbundet med oppskyting av raketter. Foreløpige analyser tyder på at for at regnestykket skal gå opp i «grønn» favør, må rakettene som benyttes være gjenbrukbare og ha lavt karbonavtrykk – en utvikling vi ser med aktører som SpaceX og potensielt europeiske ArianeGroup på sikt.
Norske muligheter og perspektiver
For Norge er denne utviklingen særlig interessant. Vi har allerede en verdensledende posisjon innen nedlasting av satellittdata gjennom Kongsberg Satellite Services (KSAT), som drifter verdens største nettverk av bakkestasjoner, inkludert stasjonene på Svalbard.
Dersom datasentre flyttes til rommet, vil behovet for sikker og rask kommunikasjon mellom rom og jord øke drastisk. Her kan norsk infrastruktur og den nye oppskytingsbasen på Andøya spille en nøkkelrolle i verdikjeden, både for oppskyting av mindre moduler og for datatrafikk.
Utfordringer som gjenstår
Selv om energiregnestykket ser lovende ut, er det betydelige tekniske og økonomiske barrierer som må overvinnes:
- Latens (forsinkelse): Lysets hastighet setter begrensninger. For sanntidsapplikasjoner (som gaming eller finans) kan avstanden være for stor, men for trening av store KI-modeller eller lagring av data (backup), er det uproblematisk.
- Vedlikehold: Man kan ikke enkelt sende en tekniker opp for å bytte en defekt harddisk. Systemene må være ekstremt robuste og redundante.
- Romsøppel: Flere store installasjoner i bane øker risikoen for kollisjoner.
- Kostnad per kilo: Til tross for at prisen for oppskyting faller, er det fortsatt dyrt å sende tung maskinvare ut i rommet.
Konklusjon
Datasentre i verdensrommet representerer en logisk evolusjon for en KI-drevet verden som hungrer etter energi. Ved å utnytte solens konstante kraft og rommets naturlige kulde, kan vi potensielt flytte store deler av KIs karbonavtrykk vekk fra biosfæren vår. Teknologien er under utvikling, og med europeiske initiativer som ASCEND, beveger vi oss fra teori til konkrete planer.